En glasskanne med te står ved siden av en skål med te

Vestlig vs. østlig bryggemetode – hva er forskjellen?

Alt du trenger å vite om de ulike bryggemetodene.
En person heller te fra en liten tekanne oppi en kopp

Det er vanlig å skille mellom to ulike bryggemetoder når det kommer til te: vestlig og østlig bryggemetode. Mens vi er vant til den vestlige bryggemetoden, brukes den østlige i mange teproduserende land. Men hva er egentlig forskjellen mellom dem – og hvilken bryggemetode er best?

Hvorvidt man bør velge vestlig eller østlig bryggemetode avhenger av hva slags te man skal lage, og hva man ønsker å få ut av teopplevelsen. Det er ikke slik at den ene metoden er bedre enn den andre; de gir rett og slett ulike teopplevelser.

Te skjenkes fra en hvit tekanne oppi en hvit tekopp

Vestlig bryggemetode

La oss begynne med den bryggemetoden vi nordmenn kjenner best: den vestlige metoden. Ved denne bryggemetoden er det vanlig å bruke relativt lite te til mye vann, og gjerne la teen trekke i en stor kanne.

Denne måten å lage te på kommer fra at te lenge var en eksklusiv handelsvare. Det gjaldt derfor å få teen til å vare så lenge som mulig, og man valgte da å bruke mindre te, og heller la den trekke lenger. Ved denne metoden er det derfor vanlig å bruke omtrent 1 gram te per dl vann, og la teen trekke i noen minutter. Nøyaktig hvor mange minutter avhenger av hva slags te man brygger. Også vanntemperaturen avhenger av tetypen.

Noen ganger blir den vestlige bryggemetoden sett på som den «late» varianten av tebrygging. Det betyr imidlertid ikke at den er dårlig. Denne metoden krever mindre teblader, og er en enkel måte å lage mye te på – for eksempel dersom man skal servere te til gjestene sine. Metoden er også godt egnet for de som ikke bruker tebladene mer enn én eller to ganger. Mange svarte og grønne teer, samt urteteer og såkalte ‘blends’, er spesielt godt egnet for vestlig bryggemetode.

Østlig bryggemetode

Den østlige bryggemetoden er også kjent som gongfu-cha eller gongfu-te, og er den foretrukne bryggemetoden for mange av dem som anser seg selv som teentusiaster. Her er det vanlig å bruke omtrent 4 gram te per dl vann. Som oftest veier man imidlertid ikke opp tebladene, men fyller en liten kanne mellom ⅓ og ½ full av teblader.

Den østlige bryggemetoden egner seg godt når man skal lage mindre mengder te, eller ønsker å utforske teens ulike smaksnyanser. Metoden er beregnet for å bruke de samme tebladene flere ganger; man kan gjerne bruke de samme tebladene opptil 15 (!) ganger, avhengig av tetypen. Smaksprofilen på teen vil da forandre seg for hver gang. Spesielt oolong-teer og fermenterte teer, slik som Pu’erh, er godt egnet for denne bryggemetoden.

Te skjenkes fra en hvit tekanne oppi en hvit tekopp

Hvilken bryggemetode er best?

Hvilken bryggemetode som er best, kommer som sagt helt an på hva man ønsker å få ut av teopplevelsen. De ulike bryggemetodene gir nemlig ulike smaksprofiler til den ferdige teen. Dette henger sammen med hvordan smak ekstraheres fra tebladene; kort fortalt blir ulike smakskomponenter ekstrahert fra tebladene i forskjellig hastighet, avhengig av vanntemperatur og trekketid.

Ved å bruke mange teblader og svært korte trekketider, ekstraheres kun enkelte deler av smaksspekteret. Den østlige bryggemetoden gjør altså at man kan smake på teen i ulike «seksjoner» når man bruker tebladene flere ganger, noe som gir en mer nyansert opplevelse. Smaksnyansene vil utfoldes gradvis, og man vil i større grad kunne smake forskjellene mellom de forskjellige «lagene» i teen. Disse smakene vil også bli mer intense, siden man bruker mer blader. Denne bryggemetoden egner seg derfor spesielt godt for teer som kommer fra ett spesifikt område eller én spesifikk gård – såkalt ‘single origin’ og ‘single estate’.

Den vestlige bryggemetoden begynte som nevnt fordi te var en eksklusiv vare. På grunn av transport og lang reisevei, var det også vanlig å knuse og komprimere tebladene. Dette påvirker ekstraksjonen i stor grad; jo større overflate, jo raskere går ekstraksjonen. Dette gjør at man ikke får samme kontrollen over ekstraksjonen av de ulike smaksnivåene fra tebladene, nettopp fordi ekstraksjonen skjer så raskt. Derfor ble det også et mål å ‘blende’ te slik at man fikk helt spesifikke, identiske smaksprofiler på teen – slik som English Breakfast og Earl Grey. Det ble samtidig vanlig å bruke lite te, mye vann og lang trekketid for å ekstrahere så mye av smaken som overhodet mulig. Man får da alle teens smaksnyanser i én og samme kopp.

Kilde: medium.com

Alle foto: Colourbox.com