Slik skiller kinesisk og japansk grønn te seg fra hverandre

Nøkkelen ligger i behandlingsmetoden.

En hvit tekanne står ved siden av en kopp med grønn te og en skål med grønne teblader

Det er lett å tenke at «grønn te er grønn te». Det kan imidlertid være store forskjeller mellom ulike typer grønn te, avhengig av hvor og hvordan de er dyrket, samt hvordan tebladene er behandlet etter innhøsting. De to største produsentene av grønn te er Kina og Japan, og kinesiske og japanske grønne teer er vidt forskjellige. Her får du en oversikt over hva disse forskjellene er.

De to faktorene som i størst grad påvirker teens endelige smak, er terroir og behandlingsmetode. Terroir handler om nøyaktig hvor teen er dyrket; både jordsmonn, temperatur og topografi påvirker nemlig teens smaksprofil. Og siden hvert terroir er unikt, innebærer det at te fra ulike steder er unike.

Behandlingsmetode handler om hvordan tebladene behandles etter plukking. Det er for eksempel dette steget som avgjør om man får grønn te, svart te eller oolong. Og selv om alle grønne teer er uoksiderte, er det likevel noen vesentlige forskjeller i behandlingsmetoden mellom kinesiske og japanske grønne teer som gjør stort utslag på teens endelige smaksprofil.

Les også: Alt du trenger å vite om te og terroir
Les også: Dette er forskjellen mellom ulike typer te

Slik er japansk grønn te

Det alle japanske grønne teer har til felles, er at de steames umiddelbart etter innhøsting for å stoppe oksidasjonen. Deretter gnis de sammen og tørkes, før de ristes lett.

Behandlingsmetoden gjør at japanske grønne teer har en tendens til å få en litt salt, sjøaktig smak. Dette går hånd i hånd med at Japan er et land som spiser mye sjømat, og dette er en smak de søker etter. Japanske grønne teer passer derfor svært godt sammen med sjømat.

Fargen på japanske grønne teer er ofte emeraldgrønn. En del japanske grønne teer vokser også i skygge i 2–3 uker før innhøsting, noe som øker nivåene av blant annet klorofyll, koffein og L-teanin i tebladene. Dette gir kraftigere farge og høyere næringsinnhold.

Kjente typer japansk grønn te inkluderer sencha, matcha, hojicha og gyokoro. Terroiret gjør at disse grønne teene har en del smaksforskjeller, til tross for at behandlingsmetoden er mer eller mindre den samme.

Les også: Slik kombinerer du mat og te
Les også: Matcha – alt du trenger å vite om den grønne pulverteen

Slik er kinesisk grønn te

Mens japanske grønne teer blir steamet for å stoppe oksidasjonen, blir kinesiske grønne teer som oftest ristet eller brent i en wokpanne etter plukking. Deretter rulles bladene sammen, gjerne i ulike former som små baller eller vridde spiraler, før de tørkes.

Kinesiske grønne teer har derfor en tendens til å være mildere enn japanske grønne teer, med en lett kropp og en mild vegetabilsk smak. På lik linje med at sjømat er en stor del av det japanske kjøkken, er grønnsaker viktig i Kina. Dette er årsaken til at de søker etter vegetabilske smaker også når det kommer til te.

Kinesiske grønne teer har gjerne en myk og gyllen farge som er mer gul enn grønn. Populære grønne tetyper fra Kina er blant annet gunpowder, dragon well, biluochun, yunnan og chun mee. Slik som med japansk grønn te, gjør terroiret at det er en del smaksforskjeller mellom disse grønne tetypene. Faktisk finnes det større smaksvariasjoner mellom ulike typer kinesisk grønn te enn det finnes mellom ulike typer japansk grønn te.