Sannsynligheten er stor for at du har hørt om Darjeeling-te. Dette er te som kommer fra Darjeeling-distriktet nordøst i India, ved foten av Himalaya.
Distriktet har vært viktig i teindustrien siden engelskmennene grunnla teplantasjer der på midten av 1800-tallet. Siden den tid har Darjeeling-te utmerket seg som en te av eksepsjonell kvalitet, og regnes i dag som teens sjampanje.
- Les også: Hva er lapsang souchong?
Historien til Darjeeling-te
Den første Camellia sinensis-planten i Darjeeling ble plantet i 1841 av Archibald Campbell. Han jobbet for Det ostindiske kompani, som prøvde å finne en kilde til te utenfor Kina. De smuglet derfor frø og planter ut av Kina, og plantet dem i Darjeeling.
Innen 1853 hadde de over 2000 teplanter i distriktet, og teeksperten Robert Fortune ble sendt til Darjeeling for å avgjøre om området faktisk hadde et egnet klima og jordsmonn for produksjon av te. Det viste seg at tebuskene trivdes svært godt i høyden ved foten av Himalayafjellene, og de første kommersielle teplantasjene i Darjeeling ble etablert allerede i 1856. Innen 1885 var det mer enn 100 teplantasjer i området.
Siden teplantasjene i Darjeeling ikke kunne konkurrere med andre teregioner på verken pris eller kvantitet, valgte de å fokusere på kvalitet. Flere teplantasjer valgte derfor å få økologisk sertifisering, den første allerede i 1988. Disse sertifiseringene ble en indikasjon på at de hadde et overlegent produkt, samtidig som bøndene fikk hjelp til å takle geografiske utfordringer som erosjon og jordforringelse, som hadde blitt et problem grunnet bruken av sprøytemidler og kunstgjødsel.
I 1994 ble det produsert omtrent 14 millioner kg Darjeeling-te, men grunnet økt fokus på organisk dyrkingspraksis i området, falt produksjonstallet til omtrent 9 millioner kg på slutten av 2010-tallet. Ifølge Tea Board of India ble det i 2021 produsert 7 millioner kg Darjeeling-te, noe som står for kun 0,005 prosent av de totalt 1,3 milliardene kg som ble produsert i India. Likevel er Darjeeling en av de mest populære og kjente tetypene, nettopp fordi kvaliteten er så høy.
I 1983 ble det laget en offisiell logo for Darjeeling-te, og både logoen og teen har blitt registrert som et offisielt varemerke. I 2004 ble Darjeeling-te det første indiske produktet som fikk en offisiell beskyttelse av geografisk indikasjon under World Trade Organization sin TRIPS-avtale. I 2011 fikk teen status som beskyttet geografisk indikasjon også i EU.
Terroiret i Darjeeling
Miljøfaktorer, kombinert med en lang historie med organisert dyrking og prosessering, har skapt et terroir som er helt unikt for Darjeeling-te. Teplantasjene ligger i åssidene i det østlige Himalaya, på mellom 600 og 2000 moh. Dette området opplever kjølig luft med tørre vintermåneder fra november til februar, etterfulgt av monsunvær i sommermånedene mellom juli og september.
Jordsmonnet er preget av lett sur, leireaktig jord med mye organiske materialer. Ettersom teen dyrkes i bratte skråninger, er jorden godt drenert og dyp nok for lange rotsystemer, noe som er nødvendig for å forankre jord i slike skråninger. Siden plantasjene er i åssidene, i høyder hvor kjølig og tørr luft møter varm og fuktig luft, kan det være vedvarende tåke eller skydekke i vekstmånedene. Dette er ideelle forhold for Camellia sinensis, som foretrekker godt drenert, lett sur jord, med hvileperioder og begrenset direkte sollys.
Dette er årsaken til at teen har blitt markedsført som «teens sjampanje». Slik man sier at «det er ikke sjampanje med mindre det kommer fra Champagne-distriktet i Frankrike», sier man også at «det er ikke Darjeeling-te med mindre det kommer fra Darjeeling-distriktet i India».
- Les også: Alt du trenger å vite om te og terroir
Dette kjennetegner Darjeeling-te
Selv om mesteparten av Darjeeling-te prosesseres som svart te, er det også noen teplantasjer som velger å produsere grønn, hvit og oolong-te av tebladene. Disse regnes også som Darjeeling-te, nettopp fordi de er dyrket i Darjeeling-distriktet.
Darjeeling-te er mest kjent for å ha preg av muskatelldruer både i smak og aroma. Teen beskrives også som å ha en floral aroma, med smaker av plomme, aprikos, fersken, ananas og sitrusfrukter. Det er imidlertid relativt store forskjeller mellom Darjeeling-te avhengig av når tebladene blir plukket. Det er vanlig å høste Darjeeling-te i fire omganger, noe som i teverdenen kalles for «flush».
Den første innhøstingen, the first flush, skjer mellom mars og mai. Denne teen har de skjøreste bladene, og produserer en te som er veldig mild, med en lys farge og aroma, og en mild friskhet. Det er i all hovedsak first flush som regnes som teens sjampanje.
Den andre innhøstingen, the second flush, skjer i mai og juni etter at noen helt spesifikke arter av gresshopper og nattsvermere har angrepet plantene. Dette starter en naturlig oksidasjonsprosess i tebladene, noe som skaper en helt særegen smak i teen. Det er første og andre innhøsting som er mest ettertraktet når det kommer til Darjeeling-te.
Fra juli til september vokser tebuskene svært raskt, og bladene blir store og mindre smakfulle. Det kraftige regnværet resulterer også i en mindre kraftig oksidasjonsprosess. Disse tebladene regnes som den tredje innhøstingen, og selges gjerne til å bruke i blends.
Den fjerde og siste innhøstingen skjer i oktober og november. Denne teen har en mild urtesmak og innslag av muskatell, med fyldigere kropp og mørkere farge enn de tre andre innhøstingene.
Siden Darjeeling-te har lite bitterhet, og ofte har mye innslag av delikate frukt- og blomsteraromaer, er det ikke vanlig å tilsette melk eller søtningsmidler i teen. Teen har et høyt innhold av tanniner, noe som gjør at den passer godt sammen med matvarer med mye karbohydrater, slik som for eksempel pasta og bakverk.
- Les også: Bryggeguide: Slik brygger du svart te
Kilder: seriouseats.com, teaboard.gov.in
Alle foto: Colourbox.com
