Hva er egentlig aromate? – What’s the Tea?

Hint: Noen kaller det også smaksatt te.

To treskjeer med aromate ligger på et hvitt underlag

Når man snakker om te, skiller man gjerne mellom ekte te og såkalte tisaner. Mens ekte te lages av tørkede blader fra Camellia sinensis-planten, er tisaner all varm drikke som ikke inneholder koffein, og som lages av biologiske materialer. Her inngår altså alt av urteteer og fruktteer. Så hva i all verden er aromate?

Aromate er rett og slett te med tilsetninger – både smakstilsetninger og aromatilsetninger. Forskjellen mellom ren te og aromate er altså at råvaren ikke er i fokus på sistnevnte. Her brukes tilsetninger for å dekke over teens faktiske smak. Dette høres kanskje litt merkelig ut, for dersom man bruker kvalitetsråvarer, skal jo ikke dette være nødvendig. Aromate er likevel svært populært verden over.

Les også: Dette er forskjellen mellom ulike typer te

Aromateens historie

Det er noe usikkert nøyaktig når aromateen dukket opp første gang, men kildene er enige om at den kommer fra Kina.

Noen kilder sier at aromate stammer fra Tang-dynastiet (618–907). Der komprimerte de ferske teblader før de tilsatte en blanding av urter kalt Long Lao. Dette gjorde at teen ble svært konsentrert og fikk en kraftig aroma av urtene. Da tekulturen endret seg tidlig i Song-dynastiet (960–1279), ble det plutselig fokus på te som råvare, og man tilsatte ikke lenger aroma eller smak. På 1100-tallet dukket imidlertid aromate opp igjen i form av osmanthus- og jasmin-te. Dette skal visstnok være den første dokumentasjonen vi har på jasmin-te.

Andre kilder mener derimot at aromateen dukket opp i Yuan-dynastiet (1271–1368) da Kina fikk innflytelse fra Mongolia, og sterke aromaer og krydret mat gjorde sitt inntog. Dette gjorde at en endring måtte til i den delikate teen som tradisjonelt var blitt servert sammen med måltider. Resultatet ble nettopp å tilsette smak og aroma til teen.

Uansett hvilken kilde som stemmer, fortsatte populariteten til aromateen videre. I Ming-dynastiet (1368–1644) var det svært vanlig med blant annet jasmin, osmanthus, rose, appelsinblomst, gardenia og plommeblomst som aromatilsetninger til te. I dag er aromate fortsatt svært populært, og det er den tetypen vi drikker mest av i Norge.

Slik lages aromate

Te er noe som kalles hygroskopisk. Det betyr at tebladene tiltrekker seg fuktighet og aromaer fra omgivelsene sine. Dersom man legger teblader sammen med – for eksempel – jasminblomster, vil teen trekke til seg smak og aroma fra disse blomstene. Dette er altså en naturlig produksjonsprosess som endrer teens smak og aroma.

En annen vanlig metode for å lage aromate er å tilsette oljer eller andre væsker. Det er nettopp slik man lager Earl Grey, som nok er den mest kjente varianten av aromate; her tilsetter man olje av bergamot, som er en type appelsin.

For at noe skal regnes som aromate, må det ha ekte te som base. Det er en generell oppfatning om at det brukes te av lav kvalitet i aromateer, men dette stemmer ikke nødvendigvis; det finnes nemlig flere produsenter som lager utsøkte aromateer ved å bruke råvarer av høy kvalitet. Et eksempel er A.C. Perch’s Thehandel.

Det er heller ikke uvanlig at aromateer inneholder ingredienser som ikke gir fra seg verken smak eller lukt, men som ser delikate ut, slik som for eksempel tørkede blomster.